Så for dere som ikke er helt oppdaterte på den tekniske fronten, DNS er et system som konverterer domene navn (www.suntom.no) til IP-adresser (192.168.1.1).

Det er derfor enklere for oss brukere å besøke en side ved å skrive domene navnet og ikke hele IP-adressen.

Alle tester, resultater, grafer og sammenlikninger er gjort med Namebench

Dette er ikke en artikkel som forteller deg akkurat hva som er bra for deg, men du må gjøre testen en gang selv dersom du virkelig vil se hva som er optimalt for akkurat deg, men du vil få en fint inntrykk av å lese dette.

Globale DNS tjenester

Disse tjenestene leverer DNS over hele verden, og det er ikke så lenge siden Google kom på dette markede, så vil de klare å måle seg mot de gamle veteranene?

Jeg tester følgende DNS tjenester.

• Google DNS
• Open DNS
• Ultra DNS
• Dyn DNS

Og en grafe som presenterer resultatet visuelt.

Og ut i fra disse resultatene så burde jeg bruke Google som min primære DNS server og Dyn DNS som min sekundære DNS server for at alt skal fungere optimalt.

Lokale DNS tjenester

Nå har ikke jeg tatt i betraktning av de “lokale” DNS serverene som befinner seg nærmere meg og derfor vil jeg sammenlikne disse mot de andre DNS tjenesten jeg brukte tidligere.

Og som dere ser så er det enkelt å sammenlikne DNS servere med Namebench, og du kan enkelt legge til egne servere ved å skrive IP-adressen på den øverste linjen.

Den bruker også historien din fra internettlesere til å teste, så dersom du bruker flere internettlesere kan du velge hvilken av disse som skal være kilden.

Og etter nye tester med lokale DNS-servere så er resultatet nesten det samme – jeg burde bruke Open DNS som min pirmære DNS-server og PowerTech som min sekundære DNS-server.

Og med denne informasjonen vet jeg hvilken DNS-servere som kan gi meg den mest optimale internetthastigheten, og dette er spesifikt for meg så denne informasjonen er ikke nødvendigvis akkurat det samme for deg.

Derfor bør du laste ned Namebench og kjøre testene selv for å se hva som er optimalt for akkurat deg.

Konfigurere DNS server

Og når vi først har fått et resultat på hvilken DNS server som egner seg for oss, da er det jo greit å vite hvordan vi endrer til dette? Alt dette er forskjellig fra hvilket operativsystem som du bruker, men her er instruksjoner for Windows 7

Windows 7: Kontrollpanel » Vis nettverkstatus- og -oppgaver » Endre innstillinger for nettverkskort » Høyreklikk på Lokal tilkobling og velg Egenskaper » Velg TCP/IPv4 og klikk på Egenskaper » klikk på Bruk følgende DNS-serveradresser og skriv IP-adressene til din valge DNS-server og trykk på OK.

Så nå som du har lagt til en DNS-server i dine nettverksinnstillinger må du ta en omstart av datamaskinen for at innstillingene skal trè i kraft.

Konklusjon

Personlig så merket ikke så veldig stor forbedring, men dette kan fort forandre seg ettersom hvilken tid på døgnet det er og hvor mange som er aktive for øyeblikket. Derfor tror jeg at alle vil kunne vinne på å bruke en DNS-server, og anbefaler derfor alle å kjøre NameBench for å se hvordan resultatet blir.

En annen sak er om jeg faktisk vil bruke Google DNS, de begynner liksom å, sakte men sikkert, ta over Internett på alle områder – Nettleser, e-post, søkemotor, operativsystem, online tjenester og nå DNS-server.

I’ll be back with more.

Det vil si at du kan være koblet til et trådløst nettverk hvor kun din datamaskin har rettigheter til å være koblet til, men med Connectify vil du kunne opprette ditt eget trådløse nettverk som deler internettilgangen fra det opprinnelige trådløse nettverket.

Da vil alle enheter ha muligheten til å koble til ditt trådløse nettverk og bruker Internett som egentlig er fra et trådløst nettverk som de ikke har tilgang til, som for eksempel at det opprinnelige nettverket filtrerer enheter pr. MAC-adresse.

Et annet eksempel kan være at du selv har egen internettilgang, men ikke trådløst – du vil da bare trenge et trådløst nettverkskort for å kunne dele din egen Internett trådløst med andre brukere.

Generelt

• WPA2-Personal kryptering
• WEP-kryptering ved Ad Hoc modus
• Støtter kun Windows 7
• Fungerer både på 32-bit og 64-bit
• Enkelt oppsett

Som dere kan lese, applikasjonen støtter kun Windows 7, men ikke Windows 7 Starter ettersom den versjonen av operativsystemet mangler flere funksjoner som er obligatoriske for at Connectify skal fungere.

Og selv om datamaskinen som skal opprette det trådløse nettverket krever Windows 7, så betyr ikke det at alle klientene må ha Windows 7 operativsystem. Alle enheter og systemer som kan koble til et trådløst nettverk vil kunne koble til (Xbox, mobiltelefoner, laptoper etc).

Konfigurering

Selve installasjonen er gjort på noen få sekunder og er ikke noe hokus pokus oppsett, bare å klikke neste, neste, ok osv.

Når Connectify er installert, kan du åpne applikasjonen og starte konfigureringen. Dersom du ikke får opp applikasjonen er det mulig den har lagt seg ned som et skjult ikon på oppgavelinjen, der klokka er.

Som dere kan se på bildet over så er oppsettet ganske simpelt – alt du trenger å gjøre er å skrive inn navnet på det trådløse nettverket du vil opprette og et passord. Dersom du vil dele internettilgangen også, så kan du velge dette i listen under.

Du har muligheten til å dele LAN (kabel-Internett), trådløst Internett eller ikke Internett i det hele tatt, rett og slett bare et trådløst nettverk for alle enheten så de kan bli koblet sammen.

Konklusjon

Personlig så har jeg testet å opprette et trådløst nettverk med Internett fra et annet trådløst nettverk, vanlig LAN og ikke Internett – alle fungerer optimalt, men du må være klar over at hastighetene kan være litt mindre enn hva du er vandt med.

Hastigheten kan sikkert variere fra hvilket trådløst nettverkskort du bruker til å opprette det trådløse nettverket, LAN eller et annet trådløst nettverk osv.

Alt i alt så er dette veldig genialt, og fungerer perfekt dersom du bare vil opprette et trådløst nettverk for flere enheter slik at dere alle sammen blir koblet til samme nettverk, og det uten å måtte ta i bruk routere, kabler og masse annet.

Last ned Connectify fra Connectify.me

Disclaimer: Det er ulovlig å bryte seg på et trådløst nettverk uten tillatelse, og denne artikkelen er kun for å vise hvor usikkert WPA-kryptering kan være dersom du ikke er oppmerksom.

Introduksjon

Metodene jeg bruker for å bryte meg inn på et WPA-kryptert trådløst nettverk gjør jeg på en Acer Aspire One, med BackTrack 4 installert lokalt på datamaskinen, men det er også fullt mulig å kjøre denne Linux distribusjonen fra en Live CD eller fra en USB-enhet.

BackTrack er en vanlig Linux distribusjon, men inneholder en hel del med verktøy og applikasjoner som vi kan bruke for å teste sikkerheten slik at vi kan fikse eventuelle sikkerhetshull, og det er hva jeg kommer til å skrive i denne artikkelen – nemlig vise hvor enkelt det er å bryte seg inn på et WPA-kryptert trådløst nettverk dersom du ikke er klar over det.

Før vi går videre så må vi sjekke om du har et trådløst nettverkskort som har støtte for prosessen vi skal utføre – dette ble beskrevet i artikkelen som er linket i begynnelsen av denne artikkelen, men dersom du vet hvilket trådløst nettverkskort du har kan du sjekke i denne tabellen om det støttes.

Let’s get that handshake captured

Vi må begynne med å finne ut navnet på det trådløse nettverkskortet og det kan vi gjøre ved å skrive følgende kommando i terminalen.

iwconfig

Her ser jeg at navnet på mitt trådløse nettverkskort er wlan0, men dette kan være forskjellig fra datamaskin til datamaskin så vær nøye med å sjekke hva ditt navn er.

Og nå kommer punktet der vi skal gjøre noe som ikke alle trådløse nettverkskort har støtte for, og det er derfor viktig at du først sjekker at du virkelig har støtte for denne funksjonen.

Vi skriver følgende kommando i terminalen for å sette det trådløse nettverkskortet i leser modus (monitor modus).

airmon-ng start wlan0

Og du må selvsagt erstatter wlan0 med navnet på ditt trådløse nettverkskort for at dette skal fungere for din datamaskin.

Nå er det trådløse nettverkskortet i leser modus, og har fått et nytt navn som er mon0 (dette varierer selvfølgelig, så ditt navn kan være noe annet).

Vi skriver følgende kommando for å få en oversikt over tilgjengelige trådløse nettverk som er innenfor rekkevidde.

airodump-ng mon0

Og du må selvfølgelig skrive navnet på ditt trådløse nettverkskort som du har i leser modus som vi gjorde i forrige steg.

Som vi ser på bildet over er mitt trådløse nettverk med WPA-kryptering suntom og jeg kan se at det er en bruker som allerede er koblet til nettverket, og dette kan vi utnytte til vår fordel.

Og vi har nå informasjonen vi trenger for å komme oss videre og bruke den informasjonen, og vi skriver derfor følgende kommando for å starte prosessen.

airodump-ng -c [channel] -w [filnavn] --bssid [BSSID til routeren] [navn på ditt trådløse nettverkskort i leser modus]

Og i mitt tilfelle får jeg følgende kommando.

airodump-ng -c 11 -w suntom --bssid 00:02:61:25:EB:98 mon0

Som du kan se på bildet over så har jeg full oversikt over det trådløse nettverk og eventuelle klienter som er koblet til, og det er akkurat det vi trenger.

Vi trenger en klient som er koblet til det trådløse nettverket fordi vi skal kaste den klienten av det trådløse nettverket slik at vi kan fange opp en handshake, altså hendelsen da klienten kobler til på nytt til det trådløse nettverket og det vil da gi oss en rekke med informasjon.

For å kaste ut en klient fra det trådløse nettverket, åpner vi et nytt (viktig å ikke lukke det gjeldene terminal vinduet) terminal vindu og skriver følgende kommando.

aireplay-ng -0 1 -a [BSSID] -c [MAC-adressen til klientent] [navn på ditt trådløse nettverkskort i leser modus]

Og i mitt tilfelle får jeg følgende kommando.

aireplay-ng -0 1 -a 00:02:61:25:EB:98 -c 00:1E:52:23:86:7F mon0

Denne kommandoen skal få klienten til å bli frakoblet det trådløse nettverket og måtte autorisere seg på nytt og dette vil gi oss selve handshake i får CAP-fil.

Dersom du har klart å motta en handshake så vil du kunne se det på den første terminalen opp til høyre, og da er vi klare for å gå videre til neste steg, men dersom du ikke har fått en handshake, så er det bare å repetere den kommandoen over eller prøve en annen klient på det trådløse nettverket.

Nå som du har fått en handshake kan du lukke begge terminalene og vi behøver ikke lenger å være innenfor det trådløse nettverkets rekkevidde, så vi kan plassere oss litt vekk eller der vi føler oss komfortabel – vi har nemlig all informasjonen vi trenger i CAP-filen vi opprettet tidligere.

Den vanskelige og tidkrevende delen

Som tittelen sier, dette er den vanskelige delen for vi skal nå bruke en  metode som heter bruteforce for å finne WPA-nøkkelen vi har fanget opp i CAP-filen vår, og dette vil kreve en god ordliste.

Denne metoden vil kreve at WPA-nøkkelen er i ordlisten og derfor er det ikke garantert at vi vil få et vellykket resultat, men det er forsåvidt enkelt å produsere en god ordliste over det meste brukte ordene osv. Vær også oppmerksom på at en WPA-nøkkel er på 8-63 tegn og kan inneholde små og store bokstaver, tall og tegn.

Last ned en enkel WPA-ordliste fra SunTom.no (høyreklikk – lagre som)

Så for å starte selve prosessen der vi skal finne WPA-nøkkelen skriver vi følgende kommando i terminalen.

aircrack-ng -w [ordliste.txt] -b [BSSID] [filnavn-01.cap]

Og i mitt tilfelle får jeg følgende kommando.

aircrack-ng -w /root/wpa.txt -b 00:02:61:25:EB:98 suntom-01.cap

Og som dere kan se på bildet over var dette forsøket vellykket og det tok ikke akkurat lang tid før WPA-nøkkelen ble funnet, men dette var en enkel nøkkel for demonstrasjonen, og jeg var avhengig at nøkkelen var i ordlisten jeg brukte.

Konklusjonen

WPA-kryptering kan være utrolig enkelt å bryte seg inn på, mye enklere enn WEP, men det kommer ann på hva slags nøkkel som er brukt. Dersom det er et enkelt ord som du finner i hvilken som helst ordliste, så vil det ta mindre enn 5 minutter å finne det ut.

Derfor er WPA-kryptering kun bra for et sikkert trådløst nettverk dersom du bruker en nøkkel, altså et passord, som er mellom 8-63 tegn, gjerne over 20 tegn og en blanding av store og små bokstaver, tegn og tall.

Les også hvordan du kan opprette et bra passord og enkelt huske det.

Disclaimer: Det er ulovlig å bryte seg på et trådløst nettverk uten tillatelse, og denne artikkelen er kun for å vise hvor usikkert WEP-kryptering egentlig er.

Introduksjon

Metoden jeg bruker for å bryte meg inn i et WEP-kryptert trådløst nettverk gjør jeg med BacktTrack Linux.

BacktTrack Linux er en Linux distribusjon og er gratis å laste ned og kan installeres som et eget operativsystem på datamaskinen eller kjøres via en USB-nøkkel eller fra en Live CD.

Derfor har du enten muligheten for å laste ned BackTrack Linux og installere det lokalt på datamaskinen, på en USB-nøkkel eller brenne det ut på en DVD og bruke den som en Live CD.

Last ned BackTrack Linux fra BackTrack-Linux.org

La oss sjekke om du har et brukbart trådløst kort

Det er visse krav til ditt trådløse nettverkskort når  vi skal gå gjennom disse prosessene, og derfor er det ikke alle som vil klare å fullføre dette. Så før vi begynner på leken tar vi en sjekk for å se om ditt trådløse nettverkskort er støttet av verktøyene vi skal bruke.

Vi åpner terminalen og skriver følgende kommando, og her er det forskjell på stor og liten W.

lspci | grep Wireless*

Dette vil vise oss en liste over maskinvaren på datamaskinen din, men siden vi skrev Wireless med en stjerne bak så er det kun trådløse komponenter som vil dukke opp.

Resultatet varierer selvfølgelig, men det skal se omtrent slik som på bildet under.

Nå som du har navnet på ditt trådløse nettverkskort kan vi besøke Aircrac-ng.org og se gjennom tabellen for å finne ut om det er støttet eller ikke. Selv bruker jeg en Acer One med trådløst nettverkskort fra Atheros (trådløse nettverkskort fra atheros er så godt som støttet alle sammen).

Vær obs på at trådløse USB trådløse nettverks enheter mest sannsynlig ikke er støttet.

Dersom du nå har funnet ut at du har et trådløst nettverkskort som er støttet kan vi gå videre.

Let the real fun begin

Det er nå den virkelige prosessen starter, og jeg skal prøve å gjøre det så enkelt som mulig med minst mulig forklaringer så alt ikke blir for avansert og frustrerende.

Vi starter med å finne navnet på ditt trådløse nettverkskort ved å skrive følgende kommando.

iwconfig

I mitt tilfelle så er navnet på mitt trådløse nettverkskort wlan0.

Vårt neste steg er å få det trådløse nettverkskortet i leser modus (monitor mode) og det er derfor ikke alle trådløse nettverkskort er brukbare – de kan ikke startes i leser modus.

Vi kjører følgende kommando i terminalen for å starte nettverkskortet i leser modus.

airmon-ng start wlan0

Her er det viktig at du erstatter wlan0 med navnet på ditt trådløse nettverkskort, ellers vil det ikke fungere uten riktig navn.

Som dere kan se på bildet over så er det vellykket aktivert leser modus på wlan0 og det nye navnet er nå mon0.

Nå er det på tide å samle inn informasjonen om det trådløse nettverket vi skal bryte oss inn på, så vi skriver følgende kommando for å få en oversikt.

airodump-ng mon0

Og her er det også viktig at du erstatter mon0 med det nye navnet du fikk på ditt trådløse nettverkskort i steget over.

Nå vil ditt trådløse nettverkskort lese alle de trådløse nettverkene som er innen rekkevidde og gi deg en full oversikt med mengder av informasjon, men ta det rolig – det er ikke så mye vi skal lese av.

Skriv ned følgende informasjon fra det WEP-krypterte trådløse nettverket.

• BSSID (MAC-adresse til routeren)
• CH (channel)
• ESSID (navnet på det trådløse nettverket)

Og legg selvfølgelig merke til at ENC (encryption) er WEP, for denne metoden vi bruker for å bryte inn vil ikke fungere på et WPA-trådløst nettverk.

I mitt tilfelle så blir min informasjon 00:02:61:25:EB:98 (BSSID), 11 (channel) og suntom (ESSID).

Neste steg er å bruke denne informasjonen for å samle data fra det trådløse nettverket, og det gjør vi ved å skrive følgende kommando i terminalen.

airodump-ng -c [channel] -w [filnavn] --bssid [bssid] [navn på trådløse nettverkskortet i leser modus]

Du vil da ende opp med en kommando som ser omtrent slik ut,

airodump-ng -c 11 -w suntom --bssid 00:02:61:25:EB:98 mon0

Nå samler vi opp informasjonen som vi trenger og blir sendt til denne routeren.

Åpne et nytt terminal vindu og la det andre stå og samle informasjonen, og i det nye terminal vinduet skal vi skrive følgende kommando.

macchanger --show mon0

Her er det også viktig at du erstatter mon0 med ditt navn på det trådløse nettverkskortet.

Nå som vi vet hva vår egen MAC-adresse er kan vi prøve å få kontakt med routeren ved å skrive følgende kommando i terminalen.

aireplay-ng -1 0 -a [BSSID] -h [Din MAC-adresse] -e [ESSID] [navn på trådløse nettverkskortet i leser modus]

Og i mitt tilfelle vil jeg få følgende:

aireplay-ng -1 0 -a 00:02:61:25:EB:98 -h 00:22:69:7b:EF:89 -e suntom mon0

Dersom du skrev alt riktig og det ble en suksess vil du bli sittende med et smilefjes i slutten av teksten som på bildet ovenfor. Vi kan nå koble til routeren og forsøke å sende pakker.

Nå er det på tide å sende noe trafikk til routeren slik at den sender noen pakker vi kan fange opp og bruke til vår fordel, og det gjør vi ved å skrive følgende kommando i terminalen.

aireplay-ng -3 -b [BSSID] -h [Din MAC-adresse] [navn på trådløse nettverkskortet i leser modus]

Og i mitt tilfelle vil jeg få følgende:

aireplay-ng -3 -b 00:02:61:25:EB:98 -h 00:22:69:7b:EF:89 mon0

Dersom vi er heldige nå vil du få lest mange pakker og det vil være flere ARP eller ACKs request, men vanligvis må vi vente til at en annen person kobler seg til det trådløse nettverket for å gi oss tilstrekkelig med informasjon.

I mitt tilfelle så ser jeg at det er en som allerede er koblet til det trådløse nettverket, og derfor vil jeg sparke den personen ut fra det trådløse nettverket slik at han er nødt til å koble til igjen.

For å sparke ut en klient slik at vi kan snuse på pakkene og informasjonen som dukker opp da han logger på det trådløse nettverket igjen, må vi skrive følgende kommando i terminalen.

aireplay-ng -0 1 –c [klient MAC-adresse]  -h [din MAC-adresse] –e [ESSID] [navn på trådløse nettverkskortet i leser modus]

Og i mitt tilfelle vil jeg få følgende:

aireplay-ng -0 1 -c 00:22:69:7B:EF:89 -h 00:02:61:25:EB:98 -e suntom mon0

Nå vil vi sparke klienten av det trådløse nettverket og tvinge maskinen til å koble til igjen, og nå burde det komme opp mange pakker, ARP og ACKs som vi kan bruke til vår fordel, nemlig å bryte inn på det WEP-krypterte trådløse nettverket.

Nå er det på tide å gå tilbake til den første terminalen, den som du ikke skulle lukke vekk – her burde det være tilstrekkelig med tall i #Data kolonnen, men vis ikke kan du sparke klienten av og på noen ganger til.

Vi er ute etter å få hvertfall 10.000 i #Data kolonnen, men gjerne opp til over 20.000 før vi begynner å bryte oss inn på det trådløse nettverket.

Og nå som vi har fått tilstrekkelig med tall i #Data klonnen kan vi begynne å dekryptere WEP-nøkkelen ved å skrive følgende kommando i et terminal vindu.

aircrack-ng -b [BSSID] [filnavn-01.cap]

Og i mitt tilfelle vil jeg få følgende:

aircrack-ng -b 00:02:61:25:EB:98 suntom-01.cap

Husk at filnavnet var det du valgte for noen steg tilbake, og det er viktig at du legger til “-01.cap” i slutten av filnavnet.

Og nå begynnere selve vente tiden, og nå gjelder det å ha en god porsjon tålmodighet, for hastigheten på denne prosessen varierer fra datamaskin til datamaskin – det kommer an på hvor kraftig prosessor og hvor mye minne du har.

Dermed vil vi ende opp med et resultat som enten er positivt eller negativt, og i dette tilfellet så var det positivt. Dersom du får beskjed om at den feilet, så må du rett og slett bare samle opp mer IVs, altså antallet i #Data kolonnen vi så på tidligere.

Konklusjonen

Med tanke på at dette tok ikke mer enn en halvtime å utføre, og det er gjort med en ganske standard laptop og gratis programvare så er ikke WEP-kryptering sikkert i noen grad på et trådløst nettverk.

Derfor er det på tide å kryptere med WPA eller WPA2 og du kan eventuelt lese hvordan du skal sikre et trådløst nettverk på den riktige måten.

Har jeg gjort noe feil eller kan jeg gjøre det enklere? Hva mener du om dette eller har du noen spørsmål angående emnet? Skriv en kommentar, og jeg lover at jeg skal svare så godt jeg kan.

Det er mange hjemmebruker pr. i dag som har problemer med at det er dårlig kvalitet på signalet til det trådløse nettverket når de for eksempel sitter i stua, men det er greit på hjemmekontoret.

Hvordan kan vi forbedre signalet?

1. Plasser routeren din strategisk

Dette er egentlig en no brainer, men det er utrolig hvor mye bedre signal du kan oppnå ved å plasser routeren på den perfekte plassen og ikke langt bort i et hjørne av huset.

Du kan se for deg at du skal ha den så nærme midten som mulig dersom du vil ha godt signal gjennom hele huset, men dersom du kun bruker trådløse enheter i noen få deler av huset er ikke dette så viktig.

Dette er spesielt viktig dersom du har flere brukere av det trådløse nettverket i familien, for en god plassering av routeren kan doble signalkvaliteten og alle vil bli fornøyde.

2. Gå til innkjøp av en trådløs repeater

Dersom det ikke er mulighet for å plassere routeren på en bedre måte slik at signalet blir sterkere, så er det fullt mulig å koble en trådløs repeater til nettverket. Det denne enheten gjør er rett og slett å snappe opp det trådløse signalet og sende det videre med sterker signal.

Dette vil selvsagt ikke fungere over store distanser og med flere repeatere, men du forstår nok poenget – det er en enhet som kobler seg til det trådløse nettverket og sender det videre til de som eventuelt har behov for det.

Konfigurasjonen av en slik repeater er ganske enkelt og tar ikke mer enn en halvtime å fullføre.

3. Bytt ut den originale antennen til routeren

Det som er greia med antennen til en trådløs router er at den sender signalet rundt i alle retninger, og dersom routeren er plassert i et hjørne eller langs en vegg så blir en stor del av signalet sendt ut av huset og du bruker mye kraft på noe som du ikke får igjen av.

Dette kan ordnes ved å kjøpe en antenne som fokuserer kun på å sende signalet i en retning, som du selvsagt bestemmer. Dette er noe du kan få kjøpt hos Clas Ohlson for rundt hundrelappen, og det er godt investerte penger dersom du har problemer med det trådløse nettverket.

4. Flytt den trådløse routeren opp fra gulvet

Det er ingen stor hemmelighet at gulvet og andre elementer vil gjøre signalet svakere, og ved å plassere routeren i høyden kan forbedre signalet over hele huset til en stor grad.

Prøv å plassere den på toppen av en hylle eller langs veggen rundt midten av huset vil gjøre susen.

5. Invester i et nytt trådløst utstyr

Dersom du sitter med et trådløst nettverkskort som er av en eldre generasjon så kan dette ha mye å si for hvordan signalet blir tatt i mot på datamaskinen din, eller en router som er noen år gammel.

Som regel så er bærbare datamaskiner utstyrt med gode nok trådløse nettverkskort, så dette er mest fokusert på stasjonere datamaskiner.

6. Skift til en annen trådløs kanal som du sender signalet på

En trådløs router kan sende signalet på mange forskjellige kanaler, så derfor er det lurt å finne ut hvilken kanal som er minst forstyrret av andre enheter som sender på samme frekvensen.

Du kan enkelt bare forandre på kanalen og se om du vil motta et bedre signal og prøve deg videre slik for å se om du kan oppnå noe bedre enn hva du hadde tidligere.

Husk at enheter som trådløse telefoner, baby-radio og mikrobølgeovner også sender ut mikrobølger med en frekvense, og derfor er det lurt å plassere din trådløse router så langt vekk mulig fra disse enhetene.

7. Fjern alle hindringer for signalet

Alt av metall som skaper, panelovner, nyere kjøleskap og til og med speil kan redusere signalet til det trådløse nettverket fordi de reflekterer signalet og dermed vil du sitte igjen med dårligere kvalitet på signalet.

Så dersom du får tilatelse av sjefen (vi vet alle at dette er den kvinnelige halvdelen) kan du flytte speilet i gangen, omplassere filkabinetter (om noen faktisk har disse i huset) og andre ting som du kanskje tror vil forstyrre signalet.

8. Velg utstyr fra samme leverandør

Har du hørt mammaen din noen gang sagt at “Like barn leker best“? Dette gjelder også når det går ut på å velge utstyr innenfor den trådløse teknologien.

Ved å bruke utstyr fra den samme produsenten, trådløse nettverkskort, routere, repeatere osv så kan du faktisk fordoble signalkvaliteten eller i det minste gjøre signalet sterkere.

Noen produsenter av slikt utstyr har også funksjoner på enhetene du kan aktivere for å forsterke signalet, blandt annet så har Linksys en teknologi som heter SpeedBooster på sine enheter.

9. Oppgradere drivere og firmware

Ved å oppgradere drivere på ditt trådløse nettverkskort kan du få bedre kvalitet på signalet, og enda bedre kan du få det dersom du oppgraderer firmwaren til den trådløse routeren.

Dette gir også en fordel til noen routere da dette gir den flere funksjoner og innstillinger som kan forsterke signalet inne i huset.

10. Gå fra 802.11b til 802.11g (eller 802.11n om du har råd)

Den mest utbredte og vanlige typen av trådløse nettverk er 802.11b eller 802.11g, men 802.11n har opp til fem ganger bedre hastighet og kvalitet på signalet. Dessuten så trenger du ikke å være redd for at en oppgradering til 802.11n vil ødelegge for andre enheter som bare har 802.11b eller annet, for 802.11m støtter begge deler.

802.11n ble først introdusert i oktober, 2009 så den er relativt ny på markede, så dersom du skal kjøpe nytt utstyr, så burde du definitivt kjøpe utstyr som har 802.11n eller hvertfall 802.11g.